IQ vs. EQ: hva er forskjellen, og spiller den noen rolle?

IQ måler kognitiv evne — resonnering, problemløsning og mønstergjenkjenning. EQ, eller emosjonell intelligens, beskriver hvor godt du oppfatter, forstår og håndterer følelser. De er forskjellige ting, målt på ulike måter, og ingen av dem erstatter den andre. Slik sammenlignes de, og dette forutsier hver av dem faktisk.

Hva IQ måler

IQ viser til prestasjon på standardiserte tester av kognitiv evne. Gode IQ-tester er omhyggelig bygd, normert på representative utvalg og skalert slik at gjennomsnittet er 100. De lader gjerne på det psykologer kaller generell intelligens, og ikke-verbale formater som Ravens progressive matriser måler resonnering med minimal avhengighet av språk. Tiår med forskning viser at IQ er en av de sterkeste enkeltstående prediktorene for skoleprestasjon og jobbprestasjon, særlig i komplekse roller.

Hva EQ måler

Begrepet emosjonell intelligens ble introdusert i akademisk psykologi av Peter Salovey og John Mayer i 1990, og popularisert av Daniel Golemans bestselger fra 1995. Det dekker generelt fire slags ferdigheter:

• Å oppfatte følelser — å lese følelser hos deg selv og andre.
• Å forstå følelser — å vite hvordan følelser utvikler seg og endrer seg.
• Å bruke følelser — å utnytte dem til å støtte tenkning og motivasjon.
• Å håndtere følelser — å regulere dine egne og påvirke andres konstruktivt.

De viktigste forskjellene

• Domene. IQ handler om kognitiv problemløsning; EQ handler om emosjonell og sosial fungering.
• Målekvalitet. IQ-testing er moden og sterkt standardisert. EQ er vanskeligere å måle konsekvent — et poeng vi kommer tilbake til nedenfor.
• Stabilitet. Grunnleggende resonneringsevne er relativt stabil, mens emosjonelle ferdigheter bredt anses som mer trenbare.
• Hva de forutsier. IQ forutsier prestasjon på kognitivt krevende oppgaver; emosjonelle ferdigheter henger mer sammen med relasjoner, samarbeid og visse lederskapsutfall.

Grensene for EQ som målt begrep

EQ er en genuint nyttig idé, men den står på et svakere måleteknisk grunnlag enn IQ. Det finnes to brede tilnærminger: evnebaserte tester som skårer riktige svar om følelser, og selvrapporterings- eller ‘blandede’ spørreskjemaer som ber folk vurdere sine egne trekk. Særlig selvrapporteringsmål overlapper betydelig med personlighet, noe som gjør det vanskelig å si at de fanger en egen ‘intelligens’.

Evidenssjekk: metaanalytisk arbeid (for eksempel Joseph & Newman, 2010) finner at emosjonell intelligens kan tilføre noe prediktiv verdi for visse jobber, men størrelsen og det unike ved det bidraget er omdiskutert og avhenger sterkt av hvilket EQ-mål som brukes. Den ærlige oppsummeringen er ‘nyttig, men omstridt’, ikke ‘viktigere enn IQ’.

Hvilken betyr mest?

Det er feil spørsmål. IQ og EQ beskriver ulike kapasiteter, og det meste av suksess i den virkelige verden bygger på en blanding av resonnering, kunnskap, emosjonell ferdighet, motivasjon og omstendigheter. En høy IQ garanterer ikke gode relasjoner, og sterke emosjonelle ferdigheter løser ikke et vanskelig analytisk problem. Hvis du er nysgjerrig på hvor resonneringsevnen din ligger, er en aldersnormert test stedet å begynne — bare husk at den måler én del av et mye større bilde, slik vi diskuterer i hvor nøyaktige IQ-tester på nett er.